Toppidrett og havregryn bak den useriøse fasaden

Hola bloggen…!!!

I et intervju med sykkelbladet Landevei i  2013 fikk jeg spørsmålet: «Du er ikke redd for å bli oppfattet useriøs?» å som jeg sa da, det toget har nok godt. 

Men bak det såkalte playboy image jeg av en eller annen mystisk grunn har fått skjuler det seg en seriøs idrettsutøver og siden jeg nå snart avslutter min 2 overvintring her på Mallorca tenkte jeg det var på sin plass å gi dere et lite innblikk i hvordan jeg egentlig tenker.

For jeg tror det er mange der ute som var som meg for et par år siden, jeg hadde slutten med fotball og annen idrett..så satt jeg å tenkte på hvor god jeg kunne blitt hvis jeg fikk mulighet til å trene hver dag, uten noe annet å tenke på…men det ble med tanken i starten. Så flyttet jeg til bergen, begynte å sykle litt for morro skyld med venner, så endre ting seg sakte men sikkert mentalt. Før 2013 sesongen tok jeg et valg, jeg sa til meg selv at hvis dette er noe du vil så må du bare gå all in, det værste som kan skje er jo at du må gi deg.

Dette var det jeg pakket med meg før første vinter i Spania

Dette var det jeg pakket med meg før første vinter i Spania

Så før 2013 sesongen trente jeg for første gang på vinterstid for syklingen, veldig systematisk også med en trener som pushet veldig. Over et tusen klokketimer senere var 2013 sesongen ferdig, utslitt var jeg men langt fra lei. Da tok jeg et nytt valg: Jeg skal flytte til Spania jeg, for å bli best.

Så gikk 2014 sesongen, min beste så langt med 7 seire, jeg ble topp 30 i Tempo på NM noe som i mine øyne gjør meg blandt de 30 beste temposyklistene i Norge. Det er i hvertfall slik jeg ser det.

Tempo er lidenskap og smerte

Tempo er lidenskap og smerte

Foran 2015 sesongen har jeg valgt å gjøre det samme, så mens jeg skriver dette innlegget ligger jeg rett ut i sengen min slik jeg ofte gjør på denne tiden av døgnet. 4 mnd har gått siden jeg kom ned hit. Nå har det seg ikke slik at jeg bare drar ned hit, tråkker hodeløst rundt på øyen uten mål og mening. Før oppholdet her satt jeg meg ned hjemme i Norge å skrev ned en plan, noen justeringer har selvfølgelig blitt gjort underveis men alt i alt har nesten alt gått som planlagt.

På planen skulle jeg trene ca 470 timer på 5 mnd, jeg har nå trent 416 timer på 4 mnd og sykler 10.620km. Hver dag går jeg gjennom øktene, ser på watt-verdier, føler på kroppen å justerer treningen fra uke til uke. For til forskjell fra i fjor der jeg ble litt «blind» på mengde trening vil jeg i år ikke trene mest, men BEST. Det håper jeg at jeg klarer.

Selv om jeg liker en god kake, elsker sjokolade og aldri takker nei til et glass champagne eller en date med en fin Norsk jente trener jeg ikke over tusen timer i året for morro skyld…Jeg gjør det fordi jeg vil utfordre meg selv, pushe kroppen, teste den mentale styrken å se hvor langt jeg kan nå.

For det er jo det det handler om ikke sant? Det handler om MEG! MIN kropp, MINE resultater, MIN følelse, MINE tanker… MEG, MEG og MEG.. Toppidrett er egoistisk, jeg bor her alene for at JEG vil bli best å jeg vil slå alle andre.

I 4 mnd har jeg nå stått opp så og si hver dag, spist havregrøten min eller frokost blandingen min før jeg har gjennomført den daglige treningen

I 4 mnd har jeg nå stått opp så og si hver dag, spist havregrøten min eller frokost blandingen min før jeg har gjennomført den daglige treningen

I 120 dager har jeg vært i min egen lille boble der nesten hver eneste avgjørelse jeg har tatt har blitt tatt i den tro at det jeg gjør videre er det beste for meg og ingen andre.

For noen dager siden var jeg veldig sliten mentalt, men vet at "jobben" må gjøres hvis man vil bli bedre. Etter å ha syklet i 4,5 timer der 1 av dem inneholdt tøffe intervaller giret jeg meg selv opp å pushet meg gjennom et siste drag, det resulterte i disse tallene..for meg var de tallene en bekreftelse på at jeg kan hvis jeg vil, for det meste av toppidrett sitter i hodet.

For noen dager siden var jeg veldig sliten mentalt, men vet at «jobben» må gjøres hvis man vil bli bedre. Etter å ha syklet i 4,5 timer der 1 av dem inneholdt tøffe intervaller følte jeg meg ganske sliten, men målet med økten var at jeg skulle gå helt i kjelleren både psykisk og fysisk, derfor giret jeg meg selv opp å pushet meg gjennom et siste drag, det resulterte i disse tallene..for meg var de tallene en bekreftelse på at jeg kan hvis jeg vil, for det meste av toppidrett sitter i hodet.

Nå som jeg sitter her å tenker på dette er jeg utrolig stolt av meg selv, fordi jeg tørr å dra hit til Spania alene å følge drømmen min. Mange lurer på hvordan jeg gidder å gjøre dette hver dag, men for meg er det nesten like naturlig som at folk gidder å stå opp av sengen…I mine øyne handler det ikke om å trene så bra at jeg slår de andre, men å hele tiden pushe meg selv å flytte grensen på hva jeg tåler hver uke. Å så lenge den indre motivasjonen er der og jeg hele tiden klarer å pushe den grensen litt lengre frem vil det også føre til at jeg slår de andre etterhvert.

De dagene man sliter mentalt, men likevel klarer å pushe seg selv å ta ut alt på en skikkelig hard intervalløkt er noe av det beste som fins.

De dagene man sliter mentalt, men likevel klarer å pushe seg selv å ta ut alt på en skikkelig hard intervalløkt er noe av det beste som fins.

Samtidig er jeg også evig taknemelig for at den nære familien min legger til rette for meg slik at jeg kan være superegoist, for å vite at de står bak meg betyr alt. Det samme gjør støtte fra div sponsorer som tørr å satse på meg.

Over 400 timer med denne utsikten på "kontoret"

Over 400 timer med denne utsikten på «kontoret»

Så nå det er sagt kan jeg love en offensiv Dan i 2015 sesongen, jeg vil støte like hodesløst som i 2014 men forhåpentligvis med enda mer krutt i pedalene. Jeg vil fortsette å kalle meg selv halvfeit for vi kan jo ikke benekte fakta. Det at jeg hele tiden snakker meg selv ned hjelper meg personlig mentalt til å pushe på det lille ekstra. Jeg håper også at det lille ekstra er litt bedre enn i fjor å at det bare blir bedre å bedre for hver uke som går.

Jeg syns også denne idretten er så psykisk og fysisk hard underveis i arbeidet at jeg ikke helt ser poenget med å være så fryktelig seriøs utenom.

Så vil jeg takke alle dere som holder ut med all den dritten jeg kommer med i tide og utide, tenkt at det snart er 200 stk av dere der ute som ser hver eneste snap jeg legger ut, jeg blir nesten litt rørt.

Så vil du få korte video/bilde oppdateringer på min hverdag kan du legge meg til på SnapChat, der er brukernavnet mitt: Danerikhansen

Du kan også følge med på alle treningsøktene og konkurransene mine ved å trykke på denne linken: Strava 

Jeg hadde også satt pris på om du fulgte meg på Instagram hvis du har bruker der, det kan du gjøre ved å trykke her: Instagram

Vil du få oppdateringer på når jeg legger ut nye innlegg her på siden kan du trykke liker på min facebook side her: Facebook

Så vil jeg takke for alle tilbakemeldinger fra sist innlegg både fra Nord, Sør, Øst og Vest…Hyggelig at så mange likte det og syns det var så morsomt, håper å fortsette med like bra innlegg i fremtiden.

All the haters & fans: Peace out

All the haters & fans: Peace out

Reklamer
Categories: Uncategorized | 2 kommentarer

Innleggsnavigasjon

2 thoughts on “Toppidrett og havregryn bak den useriøse fasaden

  1. Digger at du følger drømmene dine og klarer å vri negative kommentarer til motivasjon! Lykke til i 2015, Dan Erik!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere like this: