Yo, da var årets to siste ritt syklet, å kunne nesten ikke fått en bedre avslutning på sesongen. Ei heller en bedre avsluttning som rytter for Fana da jeg kanskje tråkket mine siste tråkk i et ritt for Fana denne helgen.
Før helgen tok jeg turen over fjellet tilbake til bergen hvor region mesterskapet for tempo og fellesstart sto på programet.
På tempo skulle 3 års seiersrekke økes til 4, å i en relativt flat løype ute i havgapet på Austrheim var det duket for fart, watt, vind og regn.
Starten gikk rett ut i 10 m/s motvind, men kun etter 1 km ble man godt skjermet mot denne tullete vinden. Fant raskt flyten i det kalde regnet å etter 5 km så jeg rytteren foran meg. ved vending på 11 km var jeg nesten på hjul til han som startet 1 min foran meg å det skulle vise seg at han (Bjørnar Øverland) ble nr 2. jeg fokuserte på watten, prøvde å ikke stresse å når jeg tok igjen lagkamerat Roger med 2 min skjønte jeg at det gikk fort nok. På den siste km pøste jeg på med 482 i snitt watt i tro om at dette var siste gang jeg lå ensomt å dunket i tempo modus for 2014 sesongen. (dette skulle vise seg å være feil)
Da jeg passerte målstreken fikk jeg etterhvert beskjed om at nr 2 var hele 1.49 bak meg, da ble følelsen av brennende lår fulle av melkesyre utvannet med en god følelse av seier.
Jeg trillet inn på tiden 28.48.00 på 21.9km og med en gjennomsnitt hastighet på 45.5km/t
Tempo rittet med watt osv kan du se ved å trykke på denne linken: http://www.strava.com/activities/199976033/overview
Slik så pallen ut i region mesterskapet på tempo 2014 hvor jeg vant for 4året på rad. Nr 2 ble Bjørnar Øverland fra bergen CK og Nr 3 Mikal Iden fra Åsane CK
Nr 77, gull på tempo og for 4 året på rad mester 🙂
Så kom lørdagskvelden snikende med en pose godis biler, sjokolade, hjemmelaget pizza, noen glass Champagne og rødvin før fokuset ble rettet mot et ritt jeg aldri har fullført, nemlig region mesterskap i fellesstart.
Jeg har etterhvert fått for vane å prøve meg i et brudd eller to, disse forsøkene har sjeldent om noen gang i det heletatt gått inn, men som Jens Voigt sier, man må bare prøve for en eller annen gang går det inn.
Før start tuslet jeg litt rundt i startområdet å observerte de fleste godt i gang med oppvarming på ruller rundt om kring, jeg fikk gitt beskjed om at oppvarming i dette regnværet var uaktuelt og virket en smule for seriøst.
Så fikk jeg etterhvert satt på meg sykkelsko, hjelm å trillet meg avgårde til start. Det tok ca 1 sek før første støt kom og det tok med 0,1sek å takke ja til invitasjonen, kom meg frem i feltet å klinket til, slik gikk det egentlig den første milen. En hel haug med bruddforsøk uten at noe kom særlig lang, så til runding støtet Roger på laget til, jeg fant ut at ryggen hans så ut som et perfekt pringbrett å støtet meg lett opp og rett forbi.
Jeg gjorde som jeg alltid gjør når jeg prøver meg i brudd, angrer med en eneste gang for det er jævlig vondt å ligge i brudd. Fikk heldigvis fort besøk av tredje mann fra tempoen Mikal Iden, men gleden var kortvarig. Han ville sykle fort i oppoverbakkene, det ville ikke jeg, men slik ble det. Vi sammarbeidet godt fra første meter men ganske fort kom en trio bestående av Olsen brothers ( Fredrik Olsen og Øystein Blom-Ohlsen) fra Åsane CK og Svein Ivar Reiso fra Nymark IL seg opp. Å de som er fra bergensområdet vet, er at når disse gutta er i samme brudd går det mest sannsynlig hele veien inn.
Sammarbeidet gikk så som så men relativt godt, jeg derimot følte meg ikke helt komfortabel med 3 ryttere fra Åsane og en sterk jævel fra Nymark.
Etter noen runder med jevn rullesykling hvor jeg følte meg sterk sammtidig som jeg var facinert av lamaene som beitet langs løypen prøvde jeg etterhvert å se etter svakhetstegn, øke farten i bakkene i den godt kuperte og harde løypen og med 57 km igjen til mål klinket jeg til over toppen på den ene bakken, satset ekstra i den regnvåte utforkjøringen å fikk en luke på noen få meter, inn i neste kneik klinket jeg til fra bunn å holdt trykket hele veien opp. Fikk raskt 10 sekunder å til målpassering hadde dette økt til 19sek.
hvordan sammarbeidet var på neste runde vet ikke jeg men jeg økte til 40 sek, da bestemte jeg meg for å gå all-in, la meg ned i bukken tittet ned på stemmet å gikk inn i TT-modus en siste gang.
Lamaene langs løypen hadde desverre ikke like kul sveis som disse, men dette er altså slike lamaer som beitet langs løypen
Her er jeg i brudd alene med ca 20km igjen.
Der lå jeg til det var 1,5 runder igjen, da kom krampen i venstre lår. Fikk tråkket den halveis ut men den lugget godt i de 2 i alle små kneiker i løypen. Tungt var det også på de åpne km inn mot målpassering der vinden tok godt. Heldigvis var det her lamaene beitet å kuttet jeg den ene svingen riktig fikk jeg også øye på 3 søte geiter som beitet nede i en skrent.
Så fikk jeg sekundering med 1 runde igjen på over minuttet. På siste runden var det bare å holde krampene som nå var i alt som kan kalles muskler rundt om kring i beina mine i sjakk. Dette klarte jeg på en så god måte at selv Magnus Carlsen ville vært stolt.
Så med 1 km igjen kunne jeg senke skuldrene, jeg fikk en Cancellara følelse over meg etter å ha vært 116km i brudd hvor av 57 helt alene i front endelig skulle krysse målstreken. Etter alle bruddforsøk gjennom hele sesongen kom den følelse jeg hele tiden har jaktet på uten å vite hvordan den ville være. Tiden stoppet nesten opp på den siste km, jeg fikk tid til å sette på meg mine kule Spy briller, jeg tenkte også over ca 1000 måter å krysse målstreken på. Jeg gikk gjennom mange av Martin Vangen sine gjennomtrente feiringer man fant til slutt ut at å peke på lårene som hadde gjort jobben og å peke opp mot himmelen til min Pappa ville være den mest orginale måten å gjøre det på. Å som sagt så gjort, etter 117km kom det en følelse som ikke kan beskrives, det å krysse målstreken slik alene er noe jeg vil gjøre igjen så all trenigen som vil bli lagt ned gjennom kommende vinter skal utføres på best mulig måte for å kunne krysse målstreken først også i 2015.
Etter å ha feiret på de nevnte måtene trillet jeg over streken mens jeg nøt øyeblikket 110%
Desverre syklet jeg dette rittet uten watt så har ingen tall ennet en hva strava har som estimert gjennomsnitt watt å den var på 331 i 3 timer og 14 min. For div ritt info som høydemeter, gps, puls, fart osv kan du klikke inn på denne linken: http://www.strava.com/activities/200620997/overview
Her er pallen for region mesterskapet i fellesstart 2014. Nr 2 ble Fredrik Olsen, Åsane CK og nr 3 Mikal Iden, Åsane CK
Gøy å pakke ned 2 slike på slutten av sesongen, veldig motivert for 2015
Vil du se flere/oftere bilder kan du følge meg på Instagram, klikk gjerne følg om du er der inne så hjelper du meg mot 3000 følgere
Klikk på linken under.
Du kan også like min side på facebook, der legger jeg ut nye blogg innlegg når det kommer og også div linker fra sponsorer ++ andre nyheter
Vil du følge treningen min legger jeg ut all trening på sykkel på strava, bare å klikke seg inn.
Så en siste link til Fana IL sin oppdaterte side om helgens ritt, klikk inn for en liten titt: Fana IL Region Mesterskap 2014
Så over til det mange lurer på, nemlig mitt nye lag for 2015 sesongen, vel det må dere lure på litt til for jeg vet like lite som dere:)
Skulle helst fortsatt i det gode miljøet i bergensområdet.
Leser du dette bør du også dele denne bloggen med venner å kjente, for det er ofre noe gøy å lese her.
Det var det jeg hadde for denne gang, kommer tilbake med litt sesong oppsumeringer osv i nær fremdtid så følg med:)
DanErikHansen 
Tilbaketråkk: NC åpning og blåbær til middag | DanErikHansen