Uncategorized

Mental styrke og idrett?

Erik Bertrand Larssen! Vet du hvem det er? Ikke det? Neivel, nå skal du høre.

Erik er en mental trener som har hjulpet flere av landets største idrettsutøvere og finanstopper, men la oss holde fokset mot idrett!

Boken heter: «Bli best med mental trening» Denne boken fikk jeg til jul av min Mor og stefar (som også gav meg: «Petter Northug, jakten på dyret» for noen år siden), at den kom fra de er ikke tilfeldig!
Men mer om det senere, jeg skal ikke skrive så mye om selve boken men litt om hva jeg har fått ut av den.
I idrett er det viktig å et vinner instinct for å bli best, noen av de Erik har vært mental trener for er Petter Northug og vi kan vel si at han har et vinner instinct! I idretten takler man press på forskjellige måter å de beste takler det best, enkelt og greit.

Selvtillit kan kobles sammen med det mentale, det vet vi at Petter er god på, han er en veldig seriøs idrettsutøver som velger å være seg selv. Stoler 100% på det han gjør og sist men ikke minst utfører det han har sett for seg 110%.

Men det skal ikke handle om Petter, jeg skal snakke om mine erfaringer. Det varierer med seriøsitet av innhold i det jeg skriver her på siden å jeg kan til tider sikkert virke relativt useriøs, slik er det ikke. Selvtillit har jeg også, mer enn nok av. Men slik har det ikke alltid vært.
Jeg som syklist er god til å spurte, her i bergen ser jeg på meg selv som den beste spurteren. Etter å ha lest boken til Erik har jeg lært å si til meg selv at jeg vil bli den beste uansett hvor jeg er.
Men er jeg god? vel jeg har ikke VM gull og vinner ikke de største rittene i Norge, men de gangene jeg  har vært med inn til spurten forsvinner all tvil jeg har hatt under rittet. I bakkene har jeg følt det har gått tungt, de andre har sett sterkere ut, men i spurten forvinner alt dette. Da kobler hodet ut å jeg går inn i min egen komfor sone og da vinner jeg. Enkelt og greit, men av boken har jeg lært at man kan ha den følelsen under hele rittet, det er også noe jeg kan ta med meg fra temposyklingen.

Under et temporitt er jeg uten for min komfor sone fra første meter, det svir i lårene, lungene vil ha luft og hjernen sier stopp men alikevel presser jeg på videre. Så hvorfor kan jeg ikke gjøre dette i fellesstart også? vel etter å ha lest denne boken kommer jeg til å klare det. Hvorfor? Jo fordi jeg har vært uten for min komfor sone før i temporitt og jeg trives der. Det er slik mentalitet som kan hjelpe meg til å bli BEST. For det er slike små ting som skiller de beste fra de nestbeste.

Å være tøff er ikke alltid like enkelt, men etter å ha tenkt litt over livet ser jeg hvordan jeg har fått selvtillitten jeg i dag har mer enn nok av. Jeg vokste opp med Mamma og Pappa på Kongsvinger (en «BY») til jeg var 6-7 år, da hadde de skilt seg og Mamma flyttet til bygda fordi hun hadde giftet seg med det som nå er min ste far. Poenget med at jeg forteller dette? Vel å være «by» gutt å komme til en liten bygd er ikke så lett, jeg er veldig frempå av meg som person og tar til tider stor plass. Det å vokse opp der var ikke bare bare da jeg møtte motstand av forskjellige folk allerede fra første klasse. Det er jeg utrolig takknememlig for i dag (Så takk takk), for gjennom tiden der ble jeg alltid møtt av min stefar hjemme som var en skikkelig harding mentalt og hver gang det gikk nedover tok han tak i meg å sa: «Snu ryggen til dem, du er bedre enn dem».
Dette fikk jeg høre gjennom hele barneskolen og frem til jeg gikk ut av ungdomsskolen.
Jeg har nok ikke tenkt så mye over det men når jeg leser Petter sin bok der det går igjen at Petter ofte tenker på sin bestefar når han skal prestere som på dødsleie sa «vis dem ryggen gutt» . Og Erik sin bok der han sier at man ved å tro på seg selv og det man gjør kan få til det man vil. Det er da jeg skjønner hvor mye dette har betydd opp gjennom årene. Han har ved å gjennta dette mange ganger bygd meg opp metalt uten at jeg har lagt merke til det. Nå i dag har jeg nådd mine mål og vel så det, så jakten på nye mål er satt!!

Det er flere ting: Jeg har alltid vært god til å leke alene gjennom barndommen og drevet med det meste av idrett. Jeg har gått på ski i lysløypen ved huset og hoppet i hoppbakken med langrennski. lekt ski skyting rundt huset til bestefar og bestemor osv osv, jeg kan fortsette å ramse opp idretter i evigheter men felles for alt dette er at jeg alltid har konkurrert inni hodet mitt, dette har også bidratt til et veldig sterkt vinner instinct som jeg idag har god bruk for og som styrker min mentale side!

En siste ting jeg skal nevne er min Pappa, han mistet jeg desverre altfor tidlig i januar 2007. Men denne hendelsen har også styrket meg. Noen uker før han døde satt vi i bilen å tok det som skulle bli vår siste prat sammen rett før julen 2006, vi hadde handlet julegaver til hverandre da han stoppet bilen hjemme og så: hvis det skjer noe med meg Dan Erik så må du alltid huske på at jeg er utrolig stolt av deg uansett hva du gjør og du kan klare hva som helst, bare ta vare på deg selv.
Den settningen har brent seg fast i hodet mitt, den tenker jeg ofre på og spesielt nå i januar mnd.
Denne perioden i livet mitt gjorde meg også fort voksen og enda sterke mentalt.

Alt det jeg nå har nevnt er ting jeg har tatt med meg både bevist og ubevist inn i idrettslivet som syklist å som jeg føler har styrket meg som idrettsutøver. Det jeg nå har skrevet er tanker og mine meninger som jeg har fått etter blandt annet å ha lest Erik sin bok «Bli best med mental trening»

I mine øyne bør alle idrettsutøvere ha denne boken ved siden av sengen for du vil lære utrolig mye av den. Jeg vil også anbefale de som ikke driver med idrett om å lese den.

Avslutter med et bilde/utdrag fra boken jeg ofte tar frem: